På 1600-tallet gikk prostitusjonen under jorden

I senmiddelalderen var prostitusjon tillatt, men strengt regulert i de fleste europeiske byer. Amsterdam kommune hadde bordeller i det som nå er Damstraat og Pijlsteeg. Administrasjonen var i hendene på fogder som også levde av det. Eskorte og horer er til alle tider. Prostituerte kunne ikke jobbe noe annet sted og hadde muligheten til å gå gjennom klostre. Bare enslige menn fikk besøke bordeller.

Eskortene og horene var alltid til stede

Fra 1578, da byen sluttet seg til kalvinistene og opprøret, ble byens bordeller stengt og prostitusjon forbudt. Seksuelle forhold utenfor ekteskapet, betalt eller ikke, ble straffet med strenge straffer. En gift mann kan bli forvist i opptil femti år for å gjøre det.

Prostitusjonshandelen reagerte på forbudet ved å gå under jorden. Små bordeller vokste opp over hele byen, ofte drevet av en enslig kvinne. For den lille politistyrken på den tiden var det vanskelig å håndheve forbudet mot prostitusjon. I praksis vekslet perioder med forfølgelse med toleranseperioder.

På 1700-tallet ble prostitusjonsvirksomheten mer og mer tolerert. Dette tillot etablering av større og mer luksuriøse bordeller – «gamblinghus». Menn var igjen arrangørene, siden de hadde bedre tilgang på kapital enn kvinner.

Samtidig økte bekymringen for spredningen av kjønnssykdom, noe som førte til at det ble vedtatt nye lover på 1800-tallet. Prostitusjon er ikke lenger straffbart, men prostituerte må gjennomgå ukentlige syfilistester. Kvinner underkaster seg dermed en nedverdigende handling, mens det er helt normalt at menn går til prostituerte.

I siste fjerdedel av 1800-tallet oppsto en voldsom motbevegelse, drevet av den protestantiske vekkelsen og kvinnebevegelsen. Dette førte til forbud mot bordeller og kriminalisering av halliker i 1913, en lov som offisielt var i kraft frem til 2000.

Dagens lovverk kalles legalisering, men det innebærer faktisk streng regulering. For eksempel er gateprostitusjonsområder avskaffet i større byer. Ved å anerkjenne prostitusjon som et normalt yrke, håpet regjeringen å frigjøre sektoren fra kriminelles hender. Men legalisering har åpnet døren for kvinnesmuglere.

Noen politikere ønsker nå å straffe horeristene, slik tilfellet er i Sverige. Dette landet har en tradisjon i denne forbindelse som dateres tilbake til begynnelsen av det nittende århundre. I Nederland kjenner jeg bare til ett eksempel på forfølgelse av alle kunder, og det var i Haag på slutten av 1700-tallet. Det positive ved den svenske modellen er etter min mening budskapet om at klienter også er skyldige i tjenesteforseelser og at hor ikke er normalt.

Det ville vært fint om prostitusjon var en frivillig avtale mellom voksne. En viktig del av de prostituerte jobber også på denne måten. Men de fleste er sårbare unge mennesker som blir tvunget til det. En politikk som yter rettferdighet til begge grupper er umulig. Regjeringen må stå opp for ofrene. Historien viser at det er bedre å handle mot arrangørene enn mot de prostituerte. Derfor må hallikvirksomhet kriminaliseres igjen.